Fasting i Midtøsten

Å faste i Midtøsten.

Da jeg fortalte mine venner og bekjente om den planlagte reisen min, var det flere som reagerte med bekymring. Ikke nok med at jeg skulle reise til et muslimsk land hvor jeg må være tildekket fra topp til tå i 45 grader, men jeg skulle også faste. Altså verken spise eller drikke i 13 timer. Flere advarte meg mot dehydrering og hvor farlig det er for menneskekroppen å leve uten vann. Jeg innrømmer at jeg ble litt skremt av all praten rundt dette, men jeg var fastbestemt på å utføre Umrah med ramadan. Til min store forundring gikk fastingen ufattelig bra! Jeg kjente ikke sult i det hele tatt. Fikk litt lyst på kald drikke mot slutten av dagen, men det var ingen sterkt behov som måtte tilfredsstilles øyeblikkelig. Jeg har fastet i alle de 18 dagene jeg var der, og kunne neppe diagnostiseres som dehydrert av noen lege i verden. Heller ikke har jeg gått ned i vekt eller blitt underernært. Så all den negative nervøsiteten i forveien var forgjeves. Å faste i Mekka og Medina er flere ganger lettere enn å faste i Oslo. Og det er i bunn og grunn kun fordi alle rundt meg var i akkurat samme situasjon. Fellesskapet gjør fastingen så mye enklere. Fellesskap.

Til tross for mangelen på sult og tørste, verdsettes vannet som deles ut mot aftar meget høyt. Man lærer å verdsette de minste gledene og fordelene vi har i livet. En slurk med rent vann bør aldri tas for gitt!