Barn og eldre.

Barn og eldre.

For mange er Hajj eller Umrah et av livs største ønsker å få utført. Dette har jeg stor respekt for, og jeg kan forstå at de aller fleste muslimene vil ha denne plikten overstått så fort anledningen byr seg. Men likevel syns jeg man burde tenke seg en ekstra gang før man planlegger reisen. Dette er en av de reisene i livet som bør planlegges helst noen år i forveien. Det er flere aspekter som bør vurderes i denne planleggingen selvfølgelig, men det er spesielt en ting som man må ta hensyn til. Nemlig alder.

Jeg så opptil flere småbarnsfamilier på Umrah. Det skar seg i mitt hjerte å måtte se disse barna holde ut i varmen og ikke få noe oppmerksomhet fra foreldrene, fordi de var opptatt med bønnen. Ikke nok med det. Jeg må si at flere av mine as-salat ble forstyrret. Jeg mistet fullstendig fokus og falt ofte ut av bønnen.

Se for deg dette, flere barn sitter på gulvet enten inni moskeen eller utenfor på marmorgulv, sannsynligvis i 35-40 grader, alt ettersom tidspunkt på døgnet. Det tales høyt over alle høytalerne av Imamene som siterer fra koranen. Og hver raqat tar cirka 5 minutter. Det eneste de ser er rad etter rad med kvinner som har stilt seg som en lang svart vegg. Noen av dem har eldre søsken, som også er altfor små til å være der etter min mening, som prøver forgjeves å roe ned de yngre søsknene som hele tiden gnir seg i de trøtte øynene sine. Barneskrikene skjærer seg i tromhinnene mine. Jeg ble så lei meg. Istedenfor å fokusere på bønnen, begynte jeg å følge med på dem og tenke ut løsninger som kunne roe dem ned. Trenger de vann? Kanskje noe å spise på? Eller kanskje de bare vil komme seg til en myk seng med myke lyder rundt seg. Jeg aner ikke, det er vel foreldrene deres som vet best. Men et spørsmål hadde jeg svar på. Har de noe som helst å gjøre her? Nei! Barn som ikke er store nok til å forstå hva religion er og ikke er store nok til å passe på seg selv, har ingen ting å gjøre på en pilegrimsreise. Igjen, jeg kan forstå at av forskjellige grunner passer det seg best for mange å reise med småbarn på slep. Men personlig syns jeg det bør innføres en regel mot å ha med barn under 16 år. Jeg la også merke til flere som hadde gått seg vill i menneskekaoset som skapes like før og like etter bønnen. Det er ikke mye annet som verker i sjelen som synet av en unge som har kommet seg bort fra sine foreldre. Fortapt og hjelpesløs.

Så mitt ydmyke ønske til alle som har småbarn, vennligst ikke ta med barna deres på Umrah eller Hajj før de er store nok.

Det samme gjelder eldre mennesker. Her kan alderen lure selvfølgelig. Det finnes spreke 80-åringer og det finnes svake 60-åringer. Derfor kan jeg forstå at det er vanskelig å sette en øvre aldersgrense. Men det går an å tenke selv. Alt må ikke forstås via regler og grenser. Mange velger å reise i en godt voksen alder. Som regel kommer det av at de ønsker å bli ferdige med alle sine andre plikter i livet før de legger ut på den hellige ferden. Flere av disse er dessverre ikke i stand til å gå selv eller å takle store folkemengder. Jeg fikk tårer i øynene da jeg så en gammel mann skli i vaskevannet på marmorgulvet utenfor Kaba. Han klarte seg heldigvis bra, men det var så trist å se han stå der med skitt på hele Ehram’en sin. Han hadde tydeligvis kledd seg for å utføre Umrah, men nå måtte han tilbake til hotellet, gjennom kaoset og varmen, og skifte på nytt.

Så vær så snill, ta hensyn til alderen før denne reisen bestilles.